Perfect two

Heihei!  

kommer med en liten oppdatering nå! ;) vet jeg blogger lite, og skammer meg for det, MEN jeg blogger når jeg har noe å blogge om :)

 

Kjempefin sang, som beskriver veldig mye for meg.

 

Jeg hadde en sånn nettside som mann blir kjendt med nye folk og snakker osv. haha! og så begynte en gutt og snakke til meg. Han virket kjempesnill og koselig, og så var han ganske fin og! det er jo et pluss x) haha :) så ble vi ganske kjendt, så han la meg til på snapchat, facebook og begyndte å følge verandre på instagram osv. Men før vi ble sånn skikkelig kjendt, så lurte han på om jeg ville møte han i byen den dagen, fordi han var her på guttetur eller noe, og han skulle dra dagen etter... Jeg sa selvfølgelig nei, fordi jeg har jo så kjempedårlig selvtilitt at det er farlig, så jeg tørr ingen ting. Det, er noe jeg andrer noe sykt på i dag. Fordi vi fortsatte og snakke når han hadde kommer hjem også... snakket vær dag, faktisk! 

En dag skypet vi, snakket vell fra morgen av... haha snakket om alt mulig fra himmel og jord. jeg skulle på fest til en veninne den dagen... så vi måtte ta en pause, og når jeg kom hjem, så fortsatte vi! snakket nesten hele natten. Jeg husker en ting han sa, eller nesten hva han sa: liker du meg?  da hadde vi snakket en dag! sånn hele dagen og blitt kjendt og sånn. men faktisk.. jeg begyndte og føle noe... rart.. skal jo ikke være sånn, men det ble sånn. vi snakket  ca vær dag i ca 5 måneder! :o han likte meg, jeg likte han, men vi kunne ikke gjøre noe med det fordi vi bor så langt unna verandre. Han sa plutselig en dag at han ikke kunne bli sammen med meg, fordi han ikke greide å være i et lang-distanse-forhold, og kunne heller ikke snakke til meg mere... Da var mitt hjerte knust.. husker mye av det han har sakt til meg enda!  

sååå, har noen, noen tips til hvordan man kommer over sånt? han har garrantert kommet seg laaaangt mye videre enn meg. til og med fått seg dame... mens jeg? jo, jeg tenker på han vær dag.. jeg blir gal!! han var et så godt menneske, kunne si alt til han, han sa alt til meg.. lo, smilte.. jeg var glad! ... er det noen grunn til at jeg ikke greier å glemme? ååååh... 

Jeg er verdens verste person til å skrive om følelser og sånt shit, meg prøver! og trodde aldri jeg kom til å skrive om dette, hvor alle kan se det... meeen, jeg må bare få det ut. kanskje jeg har glemt han til i morgen? :) who knows? nei, neppe. han kommer vell bort når jeg finner noen andre ;) må slutte og bli så glad i folk så fort! ender bare med at jeg blir såret, og det gidder jeg ikke mer :)

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Berit Bergem

Berit Bergem

16, Skaun

Går på meldal videregående skole, design og håndtverk. Interessene mine er hest, sang, musikk, twintip, snowboard, skating, dans og venner! På bloggen kommer jeg til å skrive om alt egentlig.. alt fra hverdagen til ja.. haha vi får se :) Instagram: oreokakeee Vine: oreokakeee snapchat: oreokakeee

Kategorier

Arkiv

hits